To spørsmål som finner svar

25.søndag etter pinse, 18.november 2007,
Prekentekst: Joh 5,24-29

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. 25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv, 27 og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. 28 Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.


I denne preken skal jeg, med referanse til Johannesteksten, forsøke å gi svar på følgende to viktige spørsmål:

1. Hvordan får jeg et rett forhold til Gud?
2. Og: Hvordan kan jeg vite at jeg er på rett vei?

Først noen ord om foranledningen for dette tekstavsnittet hos Johannes: Den syke ved Betesda-dammen i Jerusalem, han som hadde vært syk og ufør i 38 år, ble helbredet av Jesus. Han hadde spurt: ”Vil du bli frisk?” Og den lamme hadde ikke sagt nei takk! Men det skjedde på en sabbat. Dagen var hellig for jødene, det sto i loven, og loven var fra Gud. Jesus rokket ved grunnlaget for loven. Han stiller seg selv i sentrum, med myndighet fra Gud til å holde dom. Som dommer stiller han mennesket i sentrum for Guds Sønns røst som kaller oss til livet.
”Den tid kommer, ja den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.”

Så til det første spørsmålet:
Hvordan får jeg et rett forhold til Gud?
Der er Jesus krystallklar: Det er bare gjennom å komme til Jesus, Menneskesønnen, og tro på ham at vi får del i det livet Skaperen har skapt oss til. Alternativet er et liv under dommen, det er et liv uten Gud.
Jesus stiller seg frem og sier: Jeg er døren.
- Han er døren som leder inn til Gud.
Jesus sier: Jeg er veien.
- Han er veien over avgrunnen som forener oss med Gud.
Jesus sier: Jeg er livets brød.
- Han er brødet som rekkes oss i nattverden. Det brødet er en løsepenge, vinen er livet han gav til liv for oss.
Fremtiden avgjøres her og nå, sier Jesus i Johannesevangeliet.


Så til det andre spørsmålet:
Hvordan kan jeg vite at jeg er på rett vei?
- Ved å holde meg nær til Jesus! Da lever jeg i min dåpspakt, i kraften av hans oppstandelse. I kjærligheten som er sterkere enn døden. Den kostet Jesus dyrt, livet som innsats. Men han gjennomførte Guds redningsaksjon.
Jesus sier: ” For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.”
Som dommer stiller han mennesket i sentrum og kaller oss til livet: ”Den tid kommer, ja den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.”
Dersom vi lever uten kontakt med Sønnen, er vi allerede døde.
Dersom vi hører røsten som kaller og kommer til Jesus, er vi allerede gått over fra døden til livet.
Han som sitter på dommersetet, er den samme som kaller oss til livet. Akkurat som Gud en gang i tiden gav Adam liv ved sitt skaperord, slik vil han nå med sin Sønns røst rope fram det nye livet i oss, slik at vi lever, om vi enn dør.
Fra å være holdt i dødens varetekt, er vi ved troen ført over i Guds varetekt. Vi er kjøpt fri av Kristus, han er vår løsepenge. Når du tar i mot nattverdbrødet, er det dette du blir minnet om: Formen er som en mynt, relieffet av Kristus på korset forkynner at dette er en løsepenge.
Veien videre leder til en fremtid for livet der dødskreftene må gi tapt. Vi synger, og med rette: ”Livet vant, dets navn er Jesus, halleluja!”