søndag, mai 18, 2008

"Grønn messe"

Alterlys av is med innstøpte blomster
laget og satt på alteret av speiderne

20. april feiret vi ”grønn messe” i Grefsen kirke. Klima- og miljøutfordringene satte sitt preg på ord og virkemidler. Speiderne var hovedaktører sammen med prest og organist, og kirkens kor, ”Utsikten”, utdypet temaet med musikalske bidrag. Kirken på Grefsen gikk sammen med ”Norsk Teknisk Museum”, som stilte med rekvisitter fra sin utstilling ”Klima X” og prosjektlederen, Dag Andreassen.

Adam av jorden

Den globale oppvarmingen krever handling. Norge har, i følge statsminister Jens Stoltenberg, som politisk målsetting å bli ”klimanøytralt” fra år 2030 (Aftenposten 16/4). Til det målet trengs store kutt i de globale utslipp. Men vi er også avhengig av de mange små skritt.

Mange kristne har forlest seg på den første av de to skapelsesberetningene vi finner i 1. Mosebok kapittel 1 og 2, sier biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl til avisen Vårt Land. I den første beretningen, som er Bibelens åpningsord, omtales mennesket som den skapning som skal ”råde over” alt annet liv på jorden. Men hva betyr ”råde over”? Å råde er noe annet enn å utnytte og utrydde. Vi bør ta inn over oss den andre fortellingen om skapelsen, sier biskopen. Der står det at ”Gud Herren formet mannen av jord fra marken”. Det understreker at også vi er en del av skaperverket.

”Bibelens andre skapelsesberetning (1.Mos 2,4ff.) beskriver med en fin symbolikk hvordan Gud formet mennesket – Adam – av jorden fra marken og plasserte det i en hage”, skriver teologen Notto R. Thelle.
”Adam kommer av hebraisk adama, som betyr jord….Den intime sammenheng mellom menneske og skaperverk vises også når det heter at jorden ble forbannet (1 Mos 3,17), og at storflommen ødela alt liv på grunn av menneskets synd (1 Mos 6,7). I Salmenes bok er ikke skaperverket bare et passivt vitnesbyrd om Guds ære, men en aktiv deltaker i den universelle lovsangen. Elver og fjell og trær jubler og klapper i hendene. Og det kommende rike beskrives som en ny himmel og en ny jord (Åp 21,1)”. Thelle etterlyser en kosmologisk teologi, som tar bekjennelsen til himmelens og jordens skaper på alvor. ”Vi må finne ut hva det vil si å være menneske i kosmos. …Mennesket blir mindre ettersom verden åpner seg. Samtidig er det kanskje nettopp i et slikt kosmos vi kan rette oss opp og puste fritt og gjenoppdage oss selv som en del av den store sammenhengen.” (”Hvem kan stoppe vinden?”, s.38).


H U S T A V L E

ROPET FRA EN SÅRET JORD
Menneske, du som har kunnskap om godt og ondt:
Livet er truet, ta ditt ansvar!
OPPDAG HELHETEN
Jorden er et vev uten sømmer
som ingen har rett til å rive i stykker.
SANS HELLIGHETEN
En hellig duft hviler over alt som er til.
Livet skal verdsettes, vernes og elskes.
GLED DEG OVER SKJØNNHETEN
Skaperverket eier sin egen rikdom.
Ingen ting er bare råvarer.
Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.
DYRK SAMMENHENGEN
Ditt liv er innfelt i jordens liv.
Alt er gitt deg til låns.
Alt skal du overlate til dem som følger etter.
KJEMP FOR RETTFERDIGHETEN
Moder jord har nok til alles behov,
Men ikke til alles grådighet.
Misforholdet mellom fattig og rik
er forakt for menneskeverdet.
LEV I FORSONINGEN
Menneske, du som har makt til å ødelegge jordens vev:
Du er kalt til et liv i forsoning!

(Finn Wagle / Eyvind Skeie)