Pinsens preposisjon

Prekenteksten på pinsedag fra Joh 14:

16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd....han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Kronprinsesse Mette Marit gav i vår ut en CD med salmer hun selv har valgt ut. Hun har i CD-coveret en kommentar til hver enkelt salme og det budskapet hun finner i den. Selv om budskapet er viktig, får det sjelden den plass det fortjener. For, skriver kronprinsessen: ”Hvor ofte samtales det om ”det egentlige” i dagens samfunn?”
Johannes gjør det i sitt evangelium. Han gjør det når han i dagens tekst henter fram preposisjonen ”i” og strør den ut over teksten: ”Han blir hos dere og skal være i dere”; ”Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.” Alle disse ”i-ene” må peke på at det indre livet er viktig. Viktigere enn alt det ytre, det som befinner seg på overflaten. På tross av alt som handler om det overflatiske, er det livsnødvendig for oss mennesker å ha en forankring til en dypere mening med livet, til en trygg overbevisning om hvem jeg selv er, hvor jeg har mine kilder og min drivkraft.
”Hvor ofte samtales det om ”det egentlige” i dagens samfunn?” Vi lar Mette Marits spørsmål danne et bakteppe når vi igjen vender oss til evangelieteksten på pinsedagen. Og vi merker vi oss alle disse ”i-ene” – som altså peker innover. Bort fra det overflatiske, inn til våre kilder, til våre tanker og spørsmål: Hvem er jeg, hva går livet mitt ut på? Vi vet godt at dersom det skjærer seg her inne, kan livet miste sin mening og alt kan gå i svart. Mot det vonde som kommer utenfra, kan vi til en viss grad beskytte oss. Men hva hjelper den skuddsikre vest når døden kommer fra hjertet?

Fordi flere tusen ble døpt og lagt til menigheten, er pinsen kalt for ”kirkens fødselsdag”. Også vi feirer dåp på pinsedag. Og når vi feirer dåp, kan vi samtidig benytte anledningen til å meditere litt over vår egen dåp. Sammen med dåpens vann fikk også vi Åndens gave. En Talsmann skriver Johannes. Talsmannens oppgave er å hjelpe oss med å holde Jesus i sentrum, minne oss om Jesu ord og videreføre Jesu gjerning på jorden.Det ligger altså store ting klare for oss om vi bare slipper Ånden til. ”Kom Hellig Ånd med skapermakt!” var fra første stund de kristnes bønn.
Den som er døpt, er døpt ved vann og Ånd og er ved troen blitt forenet med Kristus, lever ”i Kristus”. ”Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til”, skriver Paulus i 2. Korintierbrev (5,17).
Når Gud reiste Jesus opp fra de døde, bekreftet han Jesu liv som et vitnesbyrd om at kjærligheten er sterkere enn døden. Når det heter at vi i dåpen blir forenet med Kristus, så er det fordi vårt liv er blitt forankret til noe uforgjengelig. Midt i livets kamp og strid er livet blitt forankret til troens og håpets krefter. I Galaterbrevet skriver apostelen Paulus om at Jesus er kommet for å kjøpe oss fri og har gitt oss retten til å bli Guds barn. Han har sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter. ”Lev et liv i Ånden!” lyder apostelens oppfordring. Og hva er det som kjennetegner det livet? Han svarer slik: ”Åndens frukt”. Apostelen er konkret når han lister opp dem: ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse….Lever vi ved Ånden, så la oss vandre i Ånden”, skriver han (Gal 4,5-6 og 5,22-23).
Å være døpt er å være Guds barn, det er – og nå kommer alle ”i”-ene igjen - å leve i Ånden, i Kristus, i Guds fremtid. Det gir oss grunn til å tenke at dette er det viktigste, dette er kilden jeg vil øse av – i mitt eget liv og i den gode samtalen med barn og barnebarn og med våre venner når anledningen byr seg. Dette dreier seg om ”det egentlige”, det som er deg og meg, det som blir våre liv.