Gaven som åpner seg

1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Ordene er fra innledningen til Johannesevangeliet, den såkalte ”prologen”. Johannes skriver gjennom hele sitt evangelium om tegn. Jesus formidler budskapet til oss gjennom tegn. Og det er, skriver Johannes, ”..for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn” (20,31).
”Og dette skal dere ha til tegn”, sa engelen til hyrdene, ”dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”
Hyrdene trodde. Og hadde de kjent på tvil, var det likevel troens forventning og nysgjerrighet som drev dem inn i byen på leting etter tegnet. "Kom", sa de, "la oss skynde oss til Betlehem for å se dette som englene har fortalt oss!"

I en julesang står det: "Ditt komme er et under vi ikke kan forstå".
I vår lutherske tradisjon har vi lært at troen er noe vi bare kan ta i mot, som Guds gave, den er julens egentlige innhold, Guds julegave. Vi skal ikke åpne den selv, men la den åpne seg for oss når Jesus kommer, og vi får lære ham å kjenne. Tar vi i mot gaven, vil den åpne seg for oss.
Så la oss ta i mot Guds julegave, se tegnene, slippe budskapet inn i hjertet, slik Maria gjorde da hun hørte hyrdene fortelle hva englene hadde sagt. Maria ”gjemte ordene i sitt hjerte", står det.

Kunstmaleren Jakob Weidemann fortalte i et fjernsynsintervju om hvordan han gikk frem da han ville male juleevangeliet. Han gikk ut i stallen på småbruket sitt på Lillehammer og lette. Han fant noe strie og papp som hadde ligget der lenge. Det brukte han når han malte juleevangeliet.
I det samme intervjuet fortalte han om en gang han var på besøk i Roma. Ved en anledning møtte han den store svenske forfatteren Pär Lagerkvist. De satt ved Tiberens bredd og samtalte. De ble sittende og snakke om hvilket stykke av verdenslitteraturen som var det fineste. Pär Lagerkvist sa da at det vakreste stykke litteratur han kjente til, var juleevangeliet, slik det blir fortalt av evangelisten Lukas i kap.2. Og så føyde han til: "Og tenk om det er sant!"

Det er nettopp hva Lukas har vært opptatt av. Teksten i Luk. 2,14ff. begynner på latin med ordet "factum": "Factum est" - "Og det skjedde" - virkelig! Derfor er Lukas så nøye med å tidfeste hendelsen: Han gir opplysninger om hvem som var keiser i Roma og stattholder i Syria. Han forteller om den historiske årsak - den keiserlige forordning - som førte til at Jesus ble født i stallen i Betlehem.

Om enn aldri så vakkert, så er juleevangeliet realisme. Det er her det skjer, i denne verden, midt under en ståkete skatteinnkrevning med trengsel på veiene og overfylte vertshus, mens fattige gjetere strever for livets opphold ute på markene. ”Men de små opphøyet han”, sang Maria i sin lovsang til barnet hun bar.
Herskeren i Roma brukte maktens språk for å befeste sitt grep, manntall og skatteregistre var tjenlige virkemidler. Gud bruker en annen innfallsvinkel til menneskene. Han kommer nedenfra, til de små hverdagsmenneskene i gatemylderet. Så uventet. Først frykt. Siden glede, når de oppdaget at det var Skaperens hjertespråk de møtte i barnet, så fjernt fra keiserens diktat.

”De som tok i mot ham, dem gav han retten til å bli Guds barn”, leser vi i Johannesprologen. Barnekår er noe annet enn underkastelse. Barnets hengivenhet og tillit er noe annet enn den pålagte lydighet. Keiserens makt må sikres ved maktmidler. Jesu makt går via hjertet. Det sikrer tilslutning hos alle dem som møter ham som Frelser, livgiver og nyskaper. Tro og tillit til Gud vokser frem som et gjensvar på en kjærlighet som utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt, og som selv ikke døden kan overvinne.

”Juleevangeliet er den vakreste fortelling jeg kjenner, ”tenk om det er sant!”
Ja, tenk om… La oss tro det! Tro at det er Guds nye begynnelse med jorden og med oss. Se tegnene som taler, gleden som venter, lyset som vinner innpass i våre liv. Det er lyset fra Kristi nærvær, et lys som mørket ikke får makt over.