Makten til det gode

"Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere" (Luk 11,20, prekentekst på 3. søndag i faste).

For mange i vår verden er makt ensbetydende med undertrykkelse, sensur og forfølgelse. Makten blir for dem ”makten til det onde”.
Men, takk og lov, det finnes også en ”makten til det gode”. Det er den Jesus demonstrerer når han i liv og gjerning tar kampen opp for alle små og undertrykte. Det er en frigjørende makt Jesus hevder, en motkraft. Det er denne makten til det gode som kirken bygger på og forkynner.
Lukas beretter om en helbredelse. Den stumme talte. Det skjer en befrielse. Med makten som løser går Jesus i klinsj med makten som binder.
Men makten til det onde tåler ikke å bli avsatt, den tviholder på sine posisjoner. Slik også i møte med Jesus.
Noen prøver derfor å utmanøvrere Jesus med anklager om at han står i ledtog med makten til det onde (på den tiden kalt "Beelsebul"). Jesu motstandere prøver å så tvil om ham og hvor han henter sin kraft fra. Men Jesus har sagt at treet skal kjennes på fruktene. Og at de som vil tro på ham, skal oppdage hvem han er, og at det er Gud som virker i ham.

At Jesu makt er en motkraft, viser seg i at han bruker sin makt til å tjene. Makten til det gode viser seg som vilje til avmakt, til offer. Johannes skriver om at Jesus på korset ”drar alle til seg”, alle som kjemper, lengter, håper, tviler og tror.

Jesus sier: ”Er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere”, v. 20. En finger som berører – det er en liten fysisk gest, men med Jesus i hovedrollen gir det store virkninger.