Pilegrimsvandring midt i byen

Har du gått pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim? Har du ennå ikke, så kan du jo begynne! Første etappe kan du gå på halvannen time – og utbyttet vil være mangfoldig.

Kort historikk: Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim ble åpnet med brask og bram av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i 1997, som resultat av et samarbeid mellom departementet, Direktoratet for naturforvaltning, fylkene og lokale kommuner og menigheter langs leden. Ti år etter har kultur- og kirkeminister Trond Giske lagt føringer for ny satsing på leden, og et pilegrimssenter er innviet ved Nidarosdomen for mottak av pilegrimer.

Fra Bjørvika til Østre Aker kirke
En gruppe fra Grefsen ville teste ut første etappe og bega seg en lys juni-kveld på vandring med tursekk og vandrer-sko. Eivind Luthens ”Pilegrimsguiden Tønsberg – Oslo – Hamar”, utgitt på Verbum forlag, gir god veibeskrivelse og mange interessante opplysninger. Tittelen sier noe om at arbeidet med pilegrimsledene foregår flere steder i landet. Vi startet med en pilegrimsbønn nede ved vannspeilet i Bjørvika, ved ruinene etter den fordums så stolte Mariakirken. Der ble Håkon 5. Magnusson begravet i 1319. Han gjorde Oslo til landets hovedstad, han var opptatt av pilegrimene og bygde overnattingssteder (tavernaer) langs leden. Vi passerte Saxegården, Ladegården og St.Hallvardkirkens ruiner ved Oslo bispegård og beveget oss opp mot Galgeberg. Blå opplysningsskilt på husveggene forteller om historisk sus. Vi leste at ”Galgeberg” skriver seg tilbake fra da stedet var rettersted, det lå på en høyde ved en innfartsvei, til skrekk og advarsel mot kriminelle handlinger.

Opplysningsskilt om retterstedet Galgeberg studeres

Strømsveien var en gang Oslos mest trafikkerte. I dag er det en stille gate med mange rehabiliterte hus og nyere boliger som sammen skaper et særegent miljø. Det var helt spesielt å vandre langs denne siden av Vålerenga og la historiens sus komme tett innpå seg, studere fasadene på praktfulle bygninger, som Gamlebyen skole og Gamlebyen alders- og sykehjem, som er det gamle St. Jørgens hospital, slik benevnt, fordi det tok seg av spedalske, og St. Jørgen var helgen som ble påkalt for slikt.
På Fyrstikktorget passet det fint å slå seg ned for å innta litt mat og drikke. Vandringen fortsatte oppover forbi Rica Helsfyr hotell og Jordal idrettsanlegg og på gangvei over trafikken mot Ulven. Fra en grønn eng med boligblokker til høyre så vi spiret på Østre Aker kirke der fremme. Denne kirken var vandringens mål. Stillhet og en særegen atmosfære omgav vandrerne inn mot kirken. Vi hadde fått låne nøkkel og gikk inn til kveldsbønn i et dunkelt og stemningsfullt kirkerom.

Med målet i sikte, Østre Aker kirke

Vandringens perspektiv

Søren Kierkegaard har sagt:

”Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnede hver dag, og jeg går fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke en tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok.”

Å være pilegrim handler om å gå og være underveis mot et hellig mål. Det er Nidarosdomen som er målet for pilegrimene hos oss. Sigrid Undset har skildret Kristin Lavransdatter som pilegrim fra Sel i Gudbrandsdalen. I dag tar moderne mennesker av fra ”den brede vei”, motorveien, for å gå ”den smale vei”, pilegrimsleden.
Langsomheten er i seg selv en virksom ingrediens, den øker opplevelsen og utvikler en várhet for å se og oppdage de nære omgivelser. Den skaper rom for refleksjon, meditasjon og kanskje et fornyet perspektiv på livet – og på Gud. Til det trengs flere dager i strekk, helst uker.
For mange av oss pilegrimsvandrere fra Grefsen ga ledens første etappe et fornyet møte med en del av byen som vi faktisk trodde vi kjente sånn brukbart. Nå har vi sett den med nye øyne, og vi har lært mer om den historien som har formet byen og mennesker her frem til vår egen tid. Vår kveldsvandring ble en smakebit på pilegrimsleden – og den ga mersmak!