Kan helgener tvile?

Mor Teresa i kamp med tvilens mørke? Da tenker vi at det er de nødlidendes mørke hun trer inn i. Og det er det så visst, men i en ny bok avslører den makedonske nonnen som levde det meste av sitt liv i tjeneste for de fattigste av de fattige i Calcuttas slum, at også hun selv strevde med sitt eget indre mørke. I boken gjengis hennes brev til noen av hennes åndelige veiledere, og vi møter henne i hennes dunkle natt. En natt så mørk og langvarig at den overtreffer alt hva helgenbiografier ellers vet å berette. Som helgen kunne hun gjerne hatt navnet ”Teresa av den dunkle natt”.

Mother Teresa,Come Be My Light, The private writings of the“Saint of Calcutta”,New York, London 2007.Boken gjengir Mor Teresa av Calcuttas (1910-1997) personlige skrifter og brev.

”Den salige Teresa av Calcutta” er allerede saligkåret. Det innebærer at hun kan æres i kirken som helgen. Den katolske kirken mener man kan bevise at hun har utført ett mirakel etter sin død, men ytterligere ett må bevises før hun blir helligkåret.

Foto: Mor Theresa i et barnehjem i Calcutta 1979 (Bettmann/Corbis).

Samtidig får hun oppleve at hennes eget mørke muliggjør en radikal identifikasjon med Jesus i hans kamp og med de lidende hun vil tjene. Hun får i sin egen kropp og sjel erfare å være totalt forlatt, slik de fattigste av de fattige daglig opplever det.
Den innsikten skulle innebære et vendepunkt i Theresas liv. Natten blir ikke mindre svart, men hun vet nå at den ikke er en følge av hennes synd eller ufullkommenhet, men at den forener henne med Jesus i Getsemane og på korset – og med alle som lever i mørke. ”Om mitt mørke betyr lys for noen, så er jeg fullkomment lykkelig”, skriver hun i et av brevene som gjengis i boken.

Helgener: korrektiv og veivisere
Allehelgensdag feires 1. søndag i november hvert år. Mange spør: Hva er en helgen, egentlig?
Det som temmelig ofte kjennetegner en helgen, er at han eller hun har bevart et varmt og bankende hjerte for Gud og hans kjærlighet til menneskene midt gjennom tider med motstand og forfølgelse, ofte med livet som innsats. ”Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine søsken”, sa Jesus.
Helgenenes funksjon er å peke på idealet, et liv i Jesu Ånd, vise oss vanlige dødelige vei til et liv som rommer de gode og mest grunnleggende verdier, utfoldet i praksis og under krevende betingelser. Saktens kunne vi trenge enda flere helgener i vårt overflodssamfunn, der det er en fristelse å tilkjenne de materielle ting status som ”livets innhold og mening”, som erstatning for menneskelig nærhet og fellesskap.

Ordet helgen kommer av ”hellig”. Egentlig har vi bare én helgen: Jesus. Jesus er Guds hellige, sendt av Gud for å vise oss veien til livet – og selv gå den. For ham førte den inn i døden, forårsaket av hans kompromissløse kjærlighet til menneskene. Evangeliene beretter om hvordan han møter enkeltmennesker. Den oppstandne Kristus møter hver og én der han eller hun befinner seg.

Jesus kaller oss til å være hans etterfølgere som tenner lys i mørket, et mørke som stadig er stort og ruvende for så mange mennesker.
Noen har levd mer helt (hellig) enn andre, vi kaller dem ”helgener”. Det kan bli i overkant mye å strekke seg etter for oss andre. Da er det godt å tenke på at selv en helgen trenger Guds ubetingede nåde. Mor Teresa har vist oss at hun var et menneske av kjøtt og blod der også tvilens mørke skyer hørte med i hverdagen. Det gjør at vi andre ikke så lett mister motet. For det fortjener hun stor takk.