mandag, februar 23, 2009

Fastere grep i fastetiden!

Hvert år går kirkeåret inn i den såkalte ”fastetiden” noen uker før påske, nærmere bestemt 40 dager, som tilsvarer antall år Israelsfolket vandret i ørkenen og antall dager Jesus ble fristet i ødemarken. Begge, folket og Jesus, kom igjennom, men det kostet kamp, innsats, forsakelse, utholdenhet og hengivenhet. Nå står fastetiden igjen for døren. Med Jesus som forbilde har vi 40 dagers gylden anledning til å dukke ned under overflaten og finne ut mer om det viktigste i livet. Komme nærmere ham som er Veien, sannheten og Livet. Bli bedre kjent med evangelienes beretninger om Jesus, Menneskesønnen. Hans liv, død og oppstandelse bærer i seg et budskap til deg og meg. La oss bruke fastetiden til å finne ut mer om det.

Møte med det fremmede – og det egne
Det er mulig å forstå mer av hva den kristne tro går ut på og samtidig lære mer om seg selv. Noe som kan bidra til dette, er ikke minst religionsmøte, møte med det fremmede. I dette møtet blir det mer tydelig hvem jeg selv er og hva jeg selv tror.

I november i fjor var jeg i Hong Kong i forbindelse med et studieprosjekt. Jeg bodde på Tao Fong Shan. Det er et forskningssenter for kinesisk-kristne religionsstudier, men er også et pilegrimssenter, drevet av Areopagos, grunnlagt av den norske Kina-misjonæren Karl Ludvig Reichelt tidlig på 30-tallet. Navnet kan oversettes med ”Kristusvindens fjell”.

Av alle steder ligger dette åndelige kraftsenteret i en av verdens største og travleste storbyer, Hong Kong. Det ligger oppe på en åskam. Der oppe, i stillheten, kan de besøkende skue ned på de enorme høyhusene som står tett i tett nede i Hong Kong-bydelen Shatin. Langt der nede anes travelheten, lyden derfra når meg som et knapt hørbart sus. Jeg synes derfor at navnet ”Kristusvindens fjell” passer svært godt!













Bildet: Kristuskorset på Tao Fong Shan, ”Kristusvindens fjell” i Hong Kong


Religionsmøte ved Buddhas fot
På utflukt til ”Den store Buddha” i gondolbane (se bilde), skuer vi ut over Hong Kongs nye, enorme flyplass, før vi svinger inn i landet og den gigantiske Buddha-figuren sees i profil over åskammen der fremme. Buddha betyr ”den opplyste”, han er en seende som har gjennomskuet det overflatiske og tomme livet. Nå kaller han mennesker, familier og barn på utflukt fra storbyen med gondolene i svev over berg og daler til selv å bli seende, opplyste. ”Oppvåkningen” vil komme når de falske verdier blekner for sannhetens lys. Så spørs det om utflukten gir et slikt resultat, for møtet med ”Den store Buddha” opererte i et spenningsforhold til konsum- og markedskreftene. De besøkende ble sluset gjennom en hærskare med souvenirbutikker. Også jeg lot meg friste til å studere utvalget. Stor var overraskelsen da jeg i raden av perlekjeder fant Kristus på korset! Side ved side hang de, Buddha-figurene og Kristus.

Bildene:I gondolbane mot Den store Buddha

Et religionsmøte fant sted også her ved Buddhas fot. Jeg kom ut av butikken og løftet atter blikket mot Den store Buddha. I sin tronende gigantform virket skikkelsen der oppe fjern og tilbaketrukket, uberørt av menneskemylderet omkring. For meg, som kristen, ble det noe kaldt og upersonlig over representanten for en ”religion uten guddom”, og der ”utslukningen”, nirvana, er det endelige målet. Kristus på korset, derimot, taler om deltakelse, identifikasjon med små og sårbare mennesker gjennom at han selv valgte å gå inn i lidelsen og døden. Når Gud reiser ham opp fra graven, er det selve livet, og med det håpet og troen som seirer.
Kan fastetiden gi oss en ”oppvåkning” i det å se at han som selv led og ble fristet, er Guds kjærlighets lys som skinner inn i vår verden ”som en lampe på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter” (2. Peter 1,19)? Da kan fastetiden bli som lotusblomsten, Østens symbol for sannheten. Lotusblomsten spirer fra et lite frø i gjørmen, strekker seg mot lyset og åpner seg til slutt i uplettet skjønnhet. Sannheten er ikke noe avsluttet, men en mulighet for vekst, slik lotusblomsten åpner seg mot lyset.

Lotusblomsten åpner seg mot lyset

Alle fotos: Trygve Magelssen